mandag 10. januar 2011

To bøker klare for lesing


Jeg fant en bokanmeldelse i bladet Kamille om denne boken, så jeg tenkte jeg skulle prøve den. Boken heter altså "Blodleie" av forfatteren Johan Theorin. Det er ifølge tipseren en spennende krim og bokomslaget sier følgende:


Den tredje frittstående boken i en serie på fire kriminalromaner fra Öland. En fortelling om konflikter mellom gammelt og nytt, mellom øyboere og fastlendinger, mellom tradisjoner og turisme, og om hvordan en nesten glemt folketro bryter inn i det moderne samfunnet. Gjennom kalksteinen ved den ölandske kysten løper blodleiet, et mørkerødt sjikt som folk før i tiden trodde var forsteinet blod fra en kamp mellom trollene inne i berget og alvene ute på Alvaret.Ovenfor klippekanten ved det forlatte steinbruddet i Steinvik står nybygde luksusvillaer side om side med steinhoggernes små brakker. I påsken, når snøen smelter, får flere av husene nye beboere. Men naboskapet fungerer ikke alltid slik man hadde tenkt seg, og sjalusi og mistenksomhet begynner å spire innenfor husveggene. Denne våren kommer livet til flere personer til å forandres for alltid. Her har den 83 år gamle skipperen Gerlof Davidsson nettopp flyttet inn i den vesle sommerhytta si for å se trekkfuglene komme og få nyte vårsolen, kanskje for siste gang. Men freden blir forstyrret da han finner sin avdøde kone Ellas dagbøker.Gerlof får enda mer å gruble på da en forvirret gammel mann fra fastlandet dukker opp på tomten hans og påstår at han er forfulgt, før han begir seg mot steinbruddet. Det korte møtet trekker Gerlof inn i en gåtefull historie der gamle synder later til å bli straffet av en ukjent hevner.


"Panserhjerte" av Jo Nesbø har jeg hørt utrolig mye om, så det var på tide å få lest den selv. Bokomtalen forteller følgende:

Det heter seg at det blåser på toppene. Men det er ikke akkurat fredfullt på bånn heller. Det vet Jo Nesbøs permitterte førstebetjent Harry Hole. For han har en egen evne til å pendle mellom de høye tinder og dype daler. Som taktisk etterforsker er Hole genierklært, en levende legende. Men medaljen har en destruktiv bakside. Selv om Hole er berømt, er han mest av alt beryktet. Både for sin antiautoritære holdning til sjefene og sitt stadig tilbakevendende kompaniskap med kong alkohol. En heller dårlig venn som opp gjennom årene har sørget for å skyve de menneskene Harry Hole holder høyest, lengst unna ham. Skyldfølelsen henger etter Hole som en dusørjeger med byttet i siktet. I perioder haler de så tett innpå at han ikke har annet valg enn å flykte.
Da har jeg lesestoff fremover og ser frem til rolige stunder i go'stolen, både med og uten ei lita snuppe som skal amme og kose seg, he-he :)

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...