God fastelavnssøndag!

Idag har vi kost oss med fastelavnsris og kremboller :) Ungene var ute i snøen og kom inn gjennomvåte og sultne og fikk hjemmebakte boller og krem. Stas! Etterpå dro vi i storhallen og så på eldstemann som spilte treningskamp. De vant 9-5, ju-hu :)

Tenkte jeg måtte sjekke opp barnekunnskapen om hva fastelavn egentlig er basert på... Infoen fant jeg her. Så nå vet jeg det, he-he!

Fastelavn– det norske svaret på karneval
Fastelavn har røtter til middelalderen. Ordet kommer fra tysk Fasten-aben og betyr kvelden før fasten. Likevel er ikke fastelavn en eneste kveld, men egentlig tre dager. Fastelavn begynner med fastelavnssøndag, fortsetter med blåmandag, deretter med feitetirsdag. Feite tirsdag er også kjent som Fat Tuesday, og ikke minst som Mardi Gras. Feittirsdag er den siste dagen med fest før askeonsdag som er innledningen til den førti dager lange fasten.

Fastelavnssøndag
Fråtsing er stikkordet, denne dagen som også ble kalt for fleskesøndag. En skikk skal ha vært å spise ni ganger i hvert hjørne av stua. Det blir 36 ganger! Du kunne gjerne spise flesk, fet suppe og melboller. Disse melbollene er antagelig opphavet til dagens fastelavnsboller. Fastelavn er fastlagt til søndag sju uker før påskedag og har sitt motstykke i pinse sju uker etter påske.

Fastelavnsboller
Hva det skal være i fastelavnsboller hersker det litt uenighet om. Noen lager vannbakkels, endre sverger til vanlige boller, og noen igjen smultboller eller berlinerboller. Uansett så skal det være fyll, for eksempel, syltetøy, mandelfyll, vaniljekrem eller vanlig krem. Det er vanlig å dryss melis på toppen. Det å bake fastelavnsboller var til å begynne med et fenomen blant der rike i byene her i landet. Fastelavnsboller ble ikke vanlig over hele landet før i på begynnelsen av 1900-tallet.

Og se hvor fin buketten er blitt nå når alt er utsprunget!
Flotte blomster :)