Med bæremeis på Uførefjellet (310 m.o.h)

 ♥ Carmen Amelia og mamsen på "platået" på Uførefjellet, klare for returen ;)

Det var nydelig vær og perfekt turdag i går. 

Planen var å ta vesla med på Uførefjellet i bæremeis, og som sagt så gjort. 

Jeg var litt usikker på om det kanskje ble for langt eller for tungt å gå der alene med henne, men jeg ville prøve. 

Alternativet ville vært å snu... (men det gjør jeg bare ikke, så det... :P ) ^_^

Klare for tur - herlig i skauen!

Tungt var det - det merkes godt at man har ca 12-14 sprellende kilo på ryggen, 

så jeg løste svetten i finværet for å si det sånn, thi-hi! 

Det gjorde absolutt ingenting, for vesla var i storform og trallet og koste seg bak i der, 

rusket meg i håret og pekte og laget lyder turen gjennom. 

Vi hadde et stopp etter den "seige" bakken. 

Da måtte jeg kaste jakka og hun fikk en liten tår i varmen. Herlig terreng å gå på tur i.

Varsko - bilderas fra turen, thi-hi!

Gjett om det er stas i bæremeisa - det varmer et mammahjerte ♥

Det skal etter sigende være rikelig med hoggorm og rev på Uførefjellet, 

men jeg har gått der noen turer og har til dags dato aldri sett snurten av de. 

Ikke har jeg hørt at noen andre har gjort det heller. Mye hjort er det og de kan man se spor etter. 

Jeg håpte nesten på at jeg skulle se noen vårslappe og seige hoggormer 

ligge på steinen og varme seg i sola slik at jeg kunne få knipset noen gode bilder. 

Jeg vil selvfølgelig se dem litt på avstand, spesielt siden vesla var med meg :) 

Jada, jeg vet - jeg er litt sær. De fleste vil ikke se krypene engang, haha :D

Flott utsikt utover mot Florø fra Uførefjellet. Vi skrev oss inn i turboka der oppe selvfølgelig! ;) 

Vi var de første den dagen, men vi traff på 8 personer på veg oppover da vi gikk nedover igjen. 

Det er første gangen jeg har truffet andre folk på tur der oppe, 

men det er tydelig at turmålet begynner å bli mer kjent for de fleste. 

Et greit alternativ til Brandsøyåsen - kan trygt anbefales for barnefamilier også!  

Syns snuppa er så herlig - storkooooser seg rett og slett. 

Hun har skjønt at når hun og mamma er på tur og vi skal kose oss underveis, så inkluderer det sjokolade, haha. 

Hun var ikke før ute av bæremeisa og satt seg ned før hun etterlyste "lade" med et stort glis. Me like! :D

Kjekt å utforske litt for seg selv, men jeg ble litt nervøs etter ei stund på toppen. 

Hun fant ut at det var noe veldig spennende med å komme seg ut til kanten på platået, 

for det fikk hun ikke lov til. 

Vi så ned slik at hun skulle få se stupet og skjønne at det var farlig, 

men det var vel bare mer forlokkende med litt moro med mams. 

På tide å trekke seg tilbake altså ;) 

Snuppa la seg på lading store deler av returen... ♥

Nydelig ved vannet som man passerer når man går løypa i skogen

- man kan forsåvidt skimte vannet fra stien dersom man går løypa langs kanten av fjellet også.

Herlig terreng å gå i - spesielt med ekstra tyngde på ryggen

 Litt vått og gjørmete i starten av turen, ellers går det fint med tursko/fjellsko.

Jeg har tidligere skrevet om turløypa Uførefjellet, 

så vil du ha mer info om kan du lese bl.a. her og her.

Til forandring fra tidligere la jeg merke til at det var gjort litt merking på enkelte trær med grå refleksteip 

for å vise veg der stiene deler seg slik at man ser hvor man skal gå. 

Det er uansett veldig lett å følge stien og finne turmålet ;)

Ha ei herlig uke! :)