Tøffe tider..

... tankefull..

Det er godt vi ikke vet alt som ligger i vår fremtid. I tider som vi opplever nå, så kommer virkelig kloke ord som  å "leve i nuet" og "å sette pris på hver dag vi har" virkelig til sin rett. Vanskelige, tunge eller trivielle utfordringer i en hektisk hverdag betyr kanskje ikke så mye så lenge man har helsa i behold.

På en måned har vi dessverre fått den tunge beskjeden om at tre personer som vi har kjær er gått bort. Alle var de unge, i sin beste alder sånn sett.. i 30-årene og tidlig 40-årene. Det er tøffe beskjeder å få og tankene har svirret mye. Følelsesspekteret er sart og svinger mellom sjokk, tårer, mimring over gode minner.. og tid for ettertanke... 

De har alle forlatt oss på ulikt vis.. Den første beskjeden fikk jeg om ei fantastisk herlig og blid jente som jeg ble kjent med i 1994. Jeg visste at hun hadde det litt vanskelig til tider, men ikke at det gikk så dypt at hun ikke klarte å leve mer med det. Hun valgte selv å avslutte livet sitt. Det er et modig og endelig valg... Men utrolig tøft for de som sitter igjen. Man får så mange andre tanker og følelser i tillegg til sorgen. Skyld. Det er vanskelig og uforståelig, men likevel et valg som må respekteres. Det ligger mye bak et slikt valg.

Denne siden kan være litt opplysende for pårørende (og andre) som har mistet noen ved selvmord. 

En god venn av min kjære og min bror døde plutselig. Det er like så ufattelig og trist. Uten forvarsel. Man forventer ikke at sånt skjer med personer som er så unge og i bra form. Det er et forferdelig sjokk for alle. 

I går fikk jeg enda en trist beskjed om ei venninne. Det var ikke uventet, men håpet var der jo til det siste. Hun tapte sin lange kamp mot kreft. Kjempet til det siste, men etter flere runder var det ikke så mye å gjøre.. Hun var modig og åpen og forberedte sin død. Man kjenner det vel når man vet det går mot slutten.. Vi var brevvenner i veldig mange år. Brevskrivingen gikk over til andre former for kontakt de siste årene. Selv om vi faktisk aldri møttes så føles det som om jeg har mistet en god, nær venn. Vi har delt det meste av opp- og nedturer gjennom vårt vennskap. 

Vi har nære som kjemper mot kreften. Alvorlig sykdom snur opp ned på livet og man skjønner virkelig hva man muligens tar alt for gitt i livet. Fokuset flyttes og de små nære ting er de som virkelig betyr noe. Sammen med god helse og mulighet til å gjøre det man vil. Klisjèer ja, men like fullt sannheter.

Det ble et alvorlig innlegg i dag, men det er i det hjørnet mine tanker er. 

Vis at du setter pris på dine nære og kjære ♥

Grip dagen - bokstavelig talt.