Skålefjellet i Stavang (765 m.o.h)



Skålefjellet i tåkehelvete... o_x

I går kjørte jeg hjemmefra kl 9:00 for å bestige Skålefjellet som ligger i Stavang. Det er en ca 45 minutters kjøretur. Fjellturen starter på Velteplassen på 40 m.o.h og ender på toppen på 765 m.o.h. Det er noen høydemeter, men turen går i flott terreng og utsikten er fantastisk. Dette er kanskje en slik tur der du tror du ser toppen, så kommer det en ny topp... og så en ny, hehe! :)

Jeg har kun vært på Skålefjellet en gang før, nærmere bestemt 26. august 2009 i regi av Flora Turlag sammen med 21 andre personer. Det er lenge siden, så jeg husket ikke løypa. Når du går i flokk så følger du bare på og legger ikke nødvendigvis merke til løype og detaljer underveis.

Turen til Skålefjellet er definert som ei Nordsjøløype og er veldig godt merket med blå pinner og merker fra start til topp + annen skilting underveis. 

Her kommer et bilderas fra turen... dessverre kom tåka og tok meg, så det er dessverre ikke noe fine utsiktsbilder fra toppen.. Ser kun varden og tåka... :(

Turstart på Velteplassen - ca 200 m etter avkjørsel til Stavøya

Som du skjønner - god merking og flott turvær... sånt endrer seg raskt i fjellet..

 

Kan noen fortelle meg - er dette en frosk eller ei padde?

De spretter rundt eller sitter midt i løypa og kikker opp på deg! :)

 

Jeg koste meg videre på tur, nøt det å være ute i fjellet på vandring

mens jeg fulgte med på sol og skyer og endringer i horisonten..

Et tilbakeblikk.. der nede startet turen og jeg er nesten ferdig med det tetteste skogspartiet

Glad jeg knipset disse... blir ikke flere utsiktsbilder dessverre...

Dette er det flotteste bildet fra hele turen tror jeg.

Gir et lite vink om storslått utsikt og natur - og tenk,

slik utsikt ser man i 360* fra selve varden. I godt vær vel og merke... Sukk... :)

Fantastisk utsikt ☼ღ

 

Vel - et bilde av meg som nærmer seg toppen, litt sliten men nyyyyter fjellturen. Jeg begynte å få bange anelser over tåka som kom innover fra flere kanter...

 

*satt inn et ekstra gir for å rekke varden på toppen og komme seg ned igjen i tide.. *

 

De bange anelser slo til dessverre....

Her ser man mot Høydalsnipa (Håsteinen)... inne i tåka...Usj....

Der oppe er varden... skyndtet meg så fort som jeg orket mens jeg kikket rundt..

 

Jeg tok bilder av varden og mot alle retninger, men som dere ser...

.. tåken kom sigende inn fra alle kanter..

Jeg tok et par runder rundt varden for å finne turboka, men fant den ikke..

Tåka kom og jeg ble småskremt, så jeg satte av gårde på returen mens tåka omringet meg så til de grader - så ikke noe utover og knapt bare noen meter foran meg.

 

Dette skjedde i løpet av minutter, skremmende opplevelse siden jeg var alene og ikke så kjent på det fjellet. Det er alltid en risiko når man vandrer i fjellet, men...

 

Returen

 

Like før alt blir pakket inn i tåke...

Bare til å lese løype, sti og se etter merker på berggrunn meter for meter....

De neste bildene viser hvor viktig varder, pinner og merker på berget kan være i slike situasjoner. Når tåka kommer forsvinner alle holdepunkter og du har ikke noe å gå etter fremover eller i horisonten. Man ser knapt noen meter foran seg og det kan være vanskelig å finne riktig "sti" på fjellet om ikke merkene ligger tett i tett. Det er mye som kan se ut som sti men som likevel ikke er det.

 

Her slutter alle tåkebildene. Tåka ble så tykk at jeg hadde mer enn nok med å følge sti.. Etter ei lita stund fant jeg ikke igjen merkene og prøvde bare å gå nedover på sikreste måte. Da jeg kom lenger ned i terrenget var ikke tåka så veldig tykk der, men jeg hadde null peiling på hvor jeg var komt i forhold til løypa.

 

På mobilen har jeg en app som heter "Lommekjent" og en annen som heter "Ut.no".

De anbefaler jeg virkelig. Jeg fikk opp kart og søkte litt. Da så jeg at jeg trolig lå til høyre for løypa som jeg burde gått. Jeg hadde altså gått ned på høyre side i stedet for til venstre side av fjellet lenger oppe...

 

Den verste "chills'n" hadde roet seg og jeg prøvde å komme meg over til rette siden, men det var lettere sagt enn gjort. Det var bratte fjellet og jeg fant ut at det lureste var å komme seg opp og over til der jeg hadde gått feil igjen og rett og slett gå nedover. Jeg ville uansett komme ned til Stavang - en eller annen plass.

Litt mat og drikke for å roe kropp og hode og analysere situasjonen litt i all enkelhet..

 

Full i forbannelse og bestemt på å komme meg ned igjen, langet jeg av gårde nedover med 7-mils steg sånn noen lunde i formasjon med terrenget for å unngå de store overraskelsene. Jeg følte at jeg "pløyde" meg gjennom buskas, lyng, kratt og fulgte til slutt ei elv et stykke  nedover.

 

Hoggorm eller ikke, ryk og reis - nå skal jeg ned, haha... :)

 

Jeg kikket på appene igjen og ei turløype kom opp. Jeg fulgte kartet litt og jaggu - jeg kom inn på ei anna turløype merket med røde markeringer. Lykke! Da var det bare å gjette seg til hvilken retning jeg skulle bli med på.. Jeg valgte den rette heldigvis. Det var virkelig beroligende å komme inn på ei merket løype igjen + at tåken lettet fra der jeg gikk. Puh!

Kort tid senere kom disse tegnene frem.. turen kunne nytes igjen uten tåkefrykt...

Denne turløypa tok meg ned til et skilt merket Åsen ved hovedvegen.

Det skiltet husket jeg at jeg passerte før på dagen, så da visste jeg at noen hundre meter bortenfor stod bilen min og ventet på Velteplassen.

Det er så tykk tåke oppi der at du ser ikke fjellene bak den åskammen der oppe.
Det var bak der et stykke oppover at jeg hadde gått feil og havnet på feil side av fjellet på nedover.
Det var et stykke bak og lenger ned at jeg hadde matpausa mi også :)

 

Det var godt å sette seg ved bilen og ta seg en kopp kaffi, tenke over turen og klarne tankene litt. Må innrømme at panikken tok meg der oppe i skoddehavet, men jeg prøvde å holde meg rolig og tenke fornuftig.

 

Det ble uansett en lærepenge - læring til ettertanke og ny erfaring.

Skodda kom inn og la seg rundt som et lokk i løpet av sekunder og minutter.

Det var kanskje det som var mest skremmende først - hvor fort alt skjedde.

 

Men men - jeg stod han av og det gir en følelse av mestring det der også.

Fjellvettreglene er der for en grunn - kanskje burde jeg snudd tvert da jeg så skodde på Håsteinen og lenger innover i fjorden... Men da var jeg så nær turmålet, selve varden på Skålefjellet..

 

Turen skal ta ca 2 timer opp og ca 1 time ned. Det tror jeg er med god margin. Jeg gikk opp på under 1 1/2 time. Jeg tok ikke pauser, men gikk jevnt og rolig. Jeg tar meg alltid tid til å knipse bilder og nyte turen. Gikk bare kjappere helt oppe.

 

Ned igjen brukte jeg nok gode 1 1/2 time på grunn av tåke og feil retur. Jeg tok meg ei lita pause for å analysere situasjonen litt + inntak av mat også :)

 

Uansett - jeg nyter å gå i fjellet og denne turen kan jeg anbefale i godt vær.

Spektakulær utsikt og en god tur å gå rett og slett.

Bortsett fra i tåka, så er den veldig godt merket fra start til slutt.

 

Utrolig nok plukket jeg av bare 2 flått på beina i går. Med tanke på at jeg pløyde terrenget rimelig bra en periode, så forventet jeg at jeg fikk med flere kryp enn det.

Jeg koste meg med bobler i glasset i går kveld og nydelig middag med min kjære.
Vel fortjent syns jeg, hihi! ^_^

 

Nyt søndagen!! :)