 |
| #kristianesfingenser @eli_strikk på instagram En herlig og varm genser til datter! :) |
Det er ikke ofte at de eldste barna ønsker seg strikk.
Eller helt ærlig - eldstemann ønsker seg aldri strikk 😂
Eller helt ærlig - eldstemann ønsker seg aldri strikk 😂
Eldste datter ønsket seg ikke mindre enn to gensere i år. Begge design fra Anett Opheim.
Siden begge var å finne i strikkeboka hennes, så ble det ei ny strikkebok på meg.
Det er mye lekkert å se der.
Denne varianten frister meg også. Kanskje kan det bli noe egostrikk.
Har strikket meg en topp og en kjole i år, men ikke noe gensere.
Det er lenge siden jeg hadde påfyll til egen garderobe utover det - var det i juni i fjor?
Det er en øvelse å strikke på så tykke pinner som 9 og 10mm, men det går nå fort unna.
Etter denne genseren er jeg godt i gang på nye prosjekt på 3,5mm.
De blir nesten som tannpirkere sånn nå i starten, haha ^_^
Oppskrift: Kristianes fingenser - design av Anett Opheim
Hun har gitt ut boka "#we knit - egostrikk på tykke pinner" hvor du finner oppskriften også.
Garn: 6 nøster DSA Pus #4031 hvit
4 nøster DSA Faerytale #773 dus lavendel
Pinner: 9mm og 10mm
Str: S
Skal få varme godt på kaldere dager der :)
B O K T I P S
Høsten er tid for både utekos og innekos.
Faktisk leser jeg på to bøker samtidig nå - ikke helt vanlig for meg.
De er veldig ulike og gode på hver sin måte, så det funker helt topp :)
Bøkene jeg leser og som jeg gladelig anbefaler videre er følgende:
"Tante Ulrikkes vei" av Zeshan Shakar
«Svarting, muslim, fra Stovner.» «Det skjer ikke da. Jeg liker ikke skriving. Hvert fall ikke skrive dagbok ass. Det er for kæber, mann. Jeg snakker isteden ass. Men ok, ja ass, jeg er Jamaal. Svarting, muslim, fra Stovner, T.U.V, Tante Ulrikkes vei, du veit, representerer alltid.» «Det er tradisjon å kalle den førstefødte Mohammed, og Profeten er alle muslimers forbilde, men liksom, de som er så opptatt av at jeg skal komme ut dit og få en fin jobb og alt det der, jeg skjønner ikke hvorfor de ga meg det navnet. » Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef.
"Hyttebok frå helvete" av Are Kalvø
Are Kalvø vaks opp midt i eit postkort på Vestlandet. Likevel har han aldri blitt ein naturens mann. Han flytta til byen og såg seg aldri tilbake. Dette har aldri vore eit problem. Før no. For nokre år sidan begynte Kalvø å miste venner til naturen. Gode venner, som før alltid var med på pub for å prate tull, begynte plutselig å gå i fjellet, legge ut bilde av skispor, og i fullt alvor seie sånt som at det berre er i møte med naturen at du forstår kor liten du er. Ein dag måtte Kalvø innsjå at han ikkje hadde ein einaste facebook-venn som ikkje hadde lagt ut eitt einaste bilde av seg sjølv på eit fjell. For første gong sidan han blei tvinga til slikt på skulen, la Kalvø derfor ut på tur, på ski og til fots, for å finne igjen vennene sine. Og for å finne ut kva i alle dagar det er som skjer. Kva driv dei med på desse hyttene om kvelden? Kva snakkar dei om? Er det rom for å seie til nokon ein møter i fjellet at ein synest natur er oppskrytt? Eller blir det dårlig stemning då? Og kven reiser eigentlig frivillig på ferie til ein plass som heter Myggheim? «Hyttebok frå helvete» er ei svært morsom og litt sint bok om nordmenns merkelige forhold til naturen.
Faktisk leser jeg på to bøker samtidig nå - ikke helt vanlig for meg.
De er veldig ulike og gode på hver sin måte, så det funker helt topp :)
Bøkene jeg leser og som jeg gladelig anbefaler videre er følgende:
"Tante Ulrikkes vei" av Zeshan Shakar
«Svarting, muslim, fra Stovner.» «Det skjer ikke da. Jeg liker ikke skriving. Hvert fall ikke skrive dagbok ass. Det er for kæber, mann. Jeg snakker isteden ass. Men ok, ja ass, jeg er Jamaal. Svarting, muslim, fra Stovner, T.U.V, Tante Ulrikkes vei, du veit, representerer alltid.» «Det er tradisjon å kalle den førstefødte Mohammed, og Profeten er alle muslimers forbilde, men liksom, de som er så opptatt av at jeg skal komme ut dit og få en fin jobb og alt det der, jeg skjønner ikke hvorfor de ga meg det navnet. » Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef.
"Hyttebok frå helvete" av Are Kalvø
Are Kalvø vaks opp midt i eit postkort på Vestlandet. Likevel har han aldri blitt ein naturens mann. Han flytta til byen og såg seg aldri tilbake. Dette har aldri vore eit problem. Før no. For nokre år sidan begynte Kalvø å miste venner til naturen. Gode venner, som før alltid var med på pub for å prate tull, begynte plutselig å gå i fjellet, legge ut bilde av skispor, og i fullt alvor seie sånt som at det berre er i møte med naturen at du forstår kor liten du er. Ein dag måtte Kalvø innsjå at han ikkje hadde ein einaste facebook-venn som ikkje hadde lagt ut eitt einaste bilde av seg sjølv på eit fjell. For første gong sidan han blei tvinga til slikt på skulen, la Kalvø derfor ut på tur, på ski og til fots, for å finne igjen vennene sine. Og for å finne ut kva i alle dagar det er som skjer. Kva driv dei med på desse hyttene om kvelden? Kva snakkar dei om? Er det rom for å seie til nokon ein møter i fjellet at ein synest natur er oppskrytt? Eller blir det dårlig stemning då? Og kven reiser eigentlig frivillig på ferie til ein plass som heter Myggheim? «Hyttebok frå helvete» er ei svært morsom og litt sint bok om nordmenns merkelige forhold til naturen.
Ha ei flott uke! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg blir veldig glad om du legger igjen en hilsen hos meg. Jeg tar gjerne turen igjen til deg! :)
♥ Skorpion71 ♥