100% friskmeldt! ^_^

Soloppgang på Sørstrand Folkepark
- tok meg en tur før legetimen i dag tidlig ♡

Endelig - fra og med i morgen er jeg 100% friskmeldt. 

Selv om det var litt forventet og veldig ønsket nå, så har veien dit vært lang. 

Jeg var veldig spent før legetimen - og veldig rørt. Rart med det.

Livet har vært snudd på hodet, alt lagt på vent, 

vært avhengig av de rundt meg og gått gjennom store mengder opptrening.

Det er utrolig deilig å endelig nå denne dagen. Det har vært en seig, lang periode.

Godt man ikke alltid vet hva man har i vente. Nesten 3 år har det vært nå....

Det har blitt mange opp- og nedturer, operasjonen for 13 mnd siden, 

opptrening, nye opp- og nedturer.

Heldigvis mest oppturer og gode opplevelser. Tross alt.

Når man går gjennom noe slikt, så kommer man tøffere ut igjen og med en ny livserfaring på godt og vondt.

Jeg har ikke kjempet for livet, men når helsa svikter, man blir hjelpeløs og lever med store smerter..

Det setter virkelig ting i perspektiv. Man må trene seg tilbake igjen, både fysisk og mentalt.

Det er viktig å bestemme seg for rette fokuset og tenke positivt, sette seg små mål.

Ta seg tid til å nyte hver lille seier underveis.

Klarer man å komme seg gjennom de tunge periodene vil man sette så uendelig mye mer pris på de gode.

Det er en klisjè, men så sant. Virkelig.

♡♡♡

Fra i morgen av blir det 100% jobb igjen, normal hverdag - hva nå enn det er.

Det skal bli deilig å heve normal lønn.

Det er ikke noe kjekt å nå maksdato for sykepenger - da går man over på arbeidsavklaringspenger fra NAV.

Det er maks 66% av normal lønn. Man får normal lønn for de timene man faktisk arbeider fra arbeidsgiver. 

Jeg har vært mest sykemeldt og har derfor fått mest arbeidsavklaringspenger..

Det er en økonomisk smekk og det er ikke kjekt å ha den byrden i tillegg til å måtte kjempe for helsa.

Opptreningen tar jo den tiden det tar. Vel 7 mnd på arbeidsavklaringspenger merkes godt.

Jeg fikk et tilbakeslag i april og i juni slik at jeg da var helt sykemeldt igjen.

I juni utbetales feriepenger hos min arbeidsgiver. Når det ikke er nok lønn, så blir det heller ikke feriepenger.

Det betyr at jeg også kan ta ut 5 ukers opptjent ferie - men da uten lønn... 

Vel, harde bud, men slik er regelverket. 

Du bør altså ikke være sykemeldt mer enn 12 mnd. Da får du svi økonomisk.

Skal ikke klage på NAV. Rådgiveren har vært super, vi har hatt bra dialog og alt har fungert.

Nå er det bare å brette opp ermene og jobbe for full lønn. 

Blir rart å skulle jobbe 8-16 etter så lang tid!! ^_^

Det blir en utfordring å få tid til opptrening og egentid som jeg har satt stor pris på underveis.

Det blir prioritert høyt fremover, så en løsning skal jeg alltid finne der ;)

Det har vært en seig, lang periode, men et godt grunnlag er lagt og målet er nådd. Fantastisk følelse ❤ 

Da er det bare å skynde seg langsomt videre på samme vis for enda bedre helse.

Jeg løfter ikke noe særlig, ei heller bærer jeg noe unødig og iallfall ikke noe tungt.

Det kjennes godt å kunne ta mer og mer del i et normalt hverdagsliv - for ikke å snakke om familieliv.

Være aktiv med barna, være med og ikke bare som tilskuer. 

Med opptrening så vil det nok komme seg det også. 

Sterkere rygg/kropp er målet til bedre helse. Bedre hverdag og et aktivt liv!

Vel. Fantastisk deilig å bli erklært frisk av legen i dag.

Ser fremover mot nye tider, nye muligheter - og ferden skal nytes hele veien :))

Brandsøyåsen sett fra Sørstrand Folkepark
...Terdalskeipen og Klauekeipen ruver i bakgrunnen :)

Ønsker deg en nydelig dag :)

Beordret til sengs - ryggtrøbbel igjen (les forbigående)

Gjøremål i senga ^_^

Kom mai, du skjønne milde.... :)

Her er det sol og blå himmel, nydelig turvær. Slik har det vært nesten hele uka.

Mange er ute og nyter go'været, enten på tur eller med hagearbeid. 

Iallfall etter de bildene jeg mottar på snapchat eller lydene man hører gjennom vinduet... :D

Det er en grunn til at det har vært stille i bloggen. Jeg ble beordret til sengs hele uka.

Og der har jeg vært. Ryggen min sviktet meg etter fjelltur forrige uke og ble verre dag for dag.

Det gikk fra stiv og støl til vanskeligheter med å stå, sitte og bøye meg.

Bortsett fra at jeg ikke hadde stråling i beina og kunne ligge på rygg, 

så ble smertene og hjelpeløsheten ganske så lik som da jeg hadde prolaps. 

Helt hjelpeløs og klarte knapt det mest nødvendige. Orket ikke noe, bare vondt og ilinger for det minste.

Må innrømme at jeg gikk litt i kjelleren et par dager. Skjønte ikke hva som skjedde, fryktet en ny prolaps :/

Jeg orket ikke tanken en gang på å gjennomgå noe slikt igjen.. Smertehelvete uten like.

Jeg så heller ikke at noe slikt ville skje nå - eller helst noen gang igjen.

★★★

Opptreningen etter ryggoperasjonen 12.09.14 har gått strålende og jeg følte meg sterk i kroppen. Sprekere enn på lenge.

Jeg hadde gjennomført første rene joggetur, gått to mindre fjellturer, fysio, turer i skog og mark.

I forrige uke avtalte jeg med fysioterapeuten at nå skulle jeg kun gå der 1 gang per uke.

Resten var egentrening. Styrkeøvelser, ca 2 joggeturer pr uke, turer i skog og mark, fjell, variert aktivitet.

Hele sesongen så lys og lovende ut, så mange planer om alt jeg ville oppleve og gjennomføre.. :))

Vel, formkurven gikk rett i dass. Siden lørdag har jeg ligget strak i senga.

Jeg fikk beskjed om å ligge til sengs så mye som mulig, ta noen runder på krykker om jeg klarer.

Mulig diagnose er så banalt som irritasjon i skiven som ble operert for prolaps.

Det er visst slikt som kan skje.

Jeg har klamret meg til det håpet. Jeg tror jammen at det kan stemme.

Jeg har fulgt ordrene fra lege og fysioterapeut. Sakte, men sikkert har det blitt pittelitt bedre siden onsdag.

I dag er jeg enda bedre og det føles som det begynner å slippe taket litt.

Vel - bare et nys eller en brå bevegelse lar meg kjenne at det fortsatt er noe der... :P

Hadde det vært en ny prolaps hadde det ikke vært noen slik fremgang, så tvi tvi.

Jeg skulle bli bedre over helgen, så det ser slik ut. 

Ved godt mot og krysser alt. Det er helt ok å ligge inne for helsa si skyld om det hjelper på.

Da har jeg likevel så mye kjekt i vente.

På de verste dagene var det kjekt med bøker som underholdning på sengekanten.

Etter hvert som jeg klarte å liggesitte i putehaugen i senga kom strikketøyet på plass, hihi.

Fy søren, strikking og bøker er sannelig god terapi. 

Fikk min mor til å kjøpe mer garn for meg, så jeg kunne fortsette på ullteppet til vesla.

Gikk tom for den lyse, men hun fikset det - og jeg fikk strikket en del runder i går :)

I et svakt øyeblikk sa jeg ja til at vi kunne ha tv på soverommet - men kun om det var hvitt... :O

Det kom på plass et hvitt ett i januar... Jeg kan bare tilstå - det har vært nyttig det også i disse dagene.. :)

Samboer'n har vært fantastisk igjen og har tatt seg av alle store og små, 

servert meg etter alle kunstens regler og alt det andre som følger med i ei travel hverdagsuke.

Barna har vært bekymret og gode med mamsen. De ser også at jeg blir bedre igjen nå og slapper av.

Kjekt med besøk av familie og venner på sengekanten opp i det hele :))

B O K A N B E F A L I N G 

Du vet at du låner mange bøker på biblioteket når personalet reserverer bøker for deg.

Gjett om de kjenner meg og hva jeg liker å lese. Denne boka var helt ukjent for meg, 

men den ene bibliotekaren var sikker på at denne var midt i blinken for meg.

Det var fullklaff - for ei fantastisk bok på så mange måter. 

"Den lille kafeen i Kabul", skrevet av Deborah Rodriguez.

Denne anbefaler jeg sterkt videre. 

"På et av de farligste stedene på kloden møtes fem kvinner: 

Sunny, den stolte kaféeieren, Yasmine, som ble kidnappet fra en avsidesliggende landsby, 

Isabel, en ambisiøs journalist, 

Candace, en rik amerikansk kvinne som endelig har forlatt ektemannen for å hengi seg til sin afghanske elsker, 

og Halajan, en enke som har en hemmelig kjærlighetshistorie som bryter med alle regler i det afghanske samfunnet."

Den lille kafeen i Kabul - skrevet av Deborah Rodriguez

Fra boka;

Litt kaffi, en dusj - og så dagens lille trimtur på krykker ute i sola i gata her ^_^

Nyt helgen!

Første dag på jobb igjen! ☕

Utsikt fra Strandafjellet i Brandsøyåsen mot Nordalsfjorden og Brandsøya

For en herlig dag. Strålendes sol og kaldt. Perfekt turvær ;)

 

I dag startet jeg så vidt i jobb igjen også. En svært forsiktig start. 2 timer på kontoret.

Jeg har ikke vært på jobb siden 27. mai '14. Operasjonen skjedde 12. september '14.
 Det har skjedd stadig små fremskritt siden september.

Mye mestring og flere milepæler er nådd.

Nå også jobbstart. Det er godt å føle at den biten så vidt er komt i gang.

Jeg trodde jeg skulle starte med flere timer, men etter økta i dag skjønner jeg hvorfor.

Det er en god grunn til at de sier gradvis start. Det er bra.

 

Jeg har god dialog med fastlege og fysioterapeut/behandling.

De lærer meg stadig å tenke balanse mellom kropp/terskel og aktivitetsnivå++.

Det går mye på bevisstgjøring av gjøremål, aktiviteter og min fysiske form.

Nå unngår jeg de store bølgedalene med for mye aktivitet, feil belastning og dermed vond rygg = hviletid.

Nå klarer jeg å holde meg litt mer på det jevne, i balanse..

Og dermed går det rette vegen. Jippi! Føles godt :)

 

Etter jobbøkta dro jeg hjem og hvilte ryggen, en god matbit og tur.

Dagens turmål var Brandsøyåsen (292 m.o.h). Lenge siden jeg var der oppe.

Det er første gang jeg har gått over Strandafjellet og Nordefjellet siden operasjonen.

Litt jobb og en liten topptur i dag altså. Herlig start på uka.

Kjenner at ryggen er sliten etter dagen, men det føles utrolig godt.

 

Utsikt mot Florø

 

Ønsker dere ei fin uke! :)

Mammapermisjonen er over....

Så er dagen her igjen som jeg har fryktet så lenge...  

Må innrømme at det er litt sårt og vemodig.. Jobbstart.. 

Og det bare 2 dager før 1-års dagen til vesle go'jenta mi, snufs! 

Det betyr slutten på en fantastisk koselig, givende, herlig, slitsom, gledelig, frustrerende, inspirerende, arbeidssom, 

hyggelig OG opplevelsesrik tid på alle måter hjemme sammen med vesla og resten av familien. 

Jeg stortrives som hjemmeværende og med 4 aktive barn i ulik alder er det kjekt og viktig å kunne være tilstede i hverdagen. 

Godt å være der når de to eldste kommer hjem fra skolen. Godt å hente Jr i barnehagen. 

Godt å nyte tiden hjemme med vesla og oppleve alle forandringer hos henne nærmest fra dag til dag. 

Herlig å kunne skjemme dem litt bort med bakst eller noe ekstra godt i hverdagen. 

Dessuten blir man på en måte "organisatoren" i hjemmet, den som har styringen på "flyten" mellom hjem, 

arbeid, skole, aktiviteter, bursdager og avtaler, m.m. Det gir mindre stress i hverdagen for alle. 

En bonus har jo også vært muligheten til å bare ta vogna og ta seg en tur uansett vær eller tid på dagen. 

Eller lese ei bok eller være kreativ enten det er med strikkepinner, krok eller innen kortlaging mellom slagene. 

Små hverdagsgleder for meg selv. Viktig å ta seg litt alenetid også innimellom, hehe! :D

Misforstå meg ikke. Jeg er ingen tålmodig engel som takler alt med et smil, her er det temperament og lov til å si fra, he-he. 

Ei heller er jeg noen "tornado" innen rengjøring. Liker det faktisk ikke. 

Jeg setter pris på et rent og ryddig hjem og nyter øyeblikkene når det faktisk ser slik ut. 

Det er sjeldent :P Jeg har ikke støv på hjernen og det skal få lov til å se ut som om det bor en familie her. 

Barn skal få leke uten å måtte passe seg for alt mulig enten det er møbler eller inventar - til en viss grad iallfall, hihi! :)

Nå tar far over stafettpinnen og det gjør han med største glede og iver. Jeg vet at jeg ikke har noe å engste meg for. 

Egentlig var planen klar med at han blir hjemme fra nå av og til jul, men så har vi fått trøbbel med NAV... 

Det er vår egen feil siden vi ikke var oppmerksomme på at vi måtte søke om utsettelse av fedrekvoten siden jeg har tatt ut en masse feriedager. 

Nå har dessverre dagene på fedrekvoten tikket avgårde uten at vi var klar over det.. o_O 

Vi har søkt om utsettelse i ettertid og saken er nå under behandling. 

Vi ser ikke problemet med å nullstille dager for fedrekvoten og starte på nytt fra den datoen vi ønsker og har planlagt, men så enkelt kan det jo ikke gjøres... 

NAV er ikke akkurat kjent for å bruke skjønn så lenge regelverket er klart, men vi sier tvi tvi og håper på det beste... 

Ingen utbetaling er gitt oss til gode og det er kun far som mister sine dager, så det er kun vi som taper noe som helst her.. :/

Dersom vedtaket ikke går i vår favør har vi et stort problem. Her i kommunen er det kun ett barnehageinntak pr år. 

Alle barn født etter 30.9 har således ikke rett på barnehageplass... 

Det betyr at jenta vår ikke har fått plass fra nyttår som vi søkte om, så vi er på let etter dagmamma fra nyttår... 

eller kanskje allerede fra snart av. Lite hyggelig situasjon :(

Vel.. så er dagen her ja. 

Hadde jeg vunnet i lotto hadde jeg glatt blitt hjemmeværende i iallfall ett år til med god samvittighet. 

Nå skal jeg bare begynne å tippe først.. :P

Det blir nok kjekt å komme seg ut blant folk igjen.. 

Jeg har fått en ny sjef og nye arbeidsoppgaver i mellomtiden, så det er fornyelse i vente allerede. 

Det tyder på nye utfordringer bare der. Det blir spennende å se hva dagene vil innebære av oppgaver heretter. 

Travelt og krevende er det uansett. 

Dessuten har jeg en stor, god gjeng med noen fantastisk herlige kollegaer som gir et knakendes godt arbeidsmiljø, mye humor og spel. 

Selvfølgelig er vi likevel veldig effektive og dyktige i jobben òg! ;)

Det blir nok "roligere" å være på jobb enn hjemme om enn på en annen måte. 

Det jeg "frykter" mest er stresset med kombinasjonen travel jobb/travel hjemmesituasjon. 

Jeg så på TV2's God morgen-Norge forrige uke som tok for seg tips om hverdagslykke, fnis... 

Får ta med meg noen tips derifra og roe ned, lære å si nei, velge bort, prioritere og slappe av. 

De fleste av oss er vel flinke til å stresse seg selv mest med alle forhåpningene og planene 

om å rekke over mest mulig på kortest mulig tid i en travel hverdag! 

Nå nærmer det seg snart jul også, uhuuu! :)

Jobbstart om en halv time... Eeeek!

Det går nok bra vil jeg tro, må bare komme meg avgårde nå.

Ha en fin mandag du også! ;)

Slakk søndag! :P

Har du noen gang prøvd å ta nærbilde av en sommerfugl? Det er nærmest umulig, de er alltid i bevegelse. Vi fikk besøk av et nydelig eksemplar av arten i stua vår en dag, men å ta noen fine nærbilder var praktisk talt umulig med mitt (tilgjengelige) fotoutstyr... eller kanskje det var personen bak kameraet som gjorde feil, thi-hi... :P

Jeg brukte kameraet med standardlinsen, men det var ingen lett oppgave og det ble vel ikke ett eneste helt klart bilde :o Enten kom jeg for tett og kunne ikke ta bilde, så var det blitsen som utløste forstyrrelse hos motivet eller så ble det for langt unna :P

Vi har hatt noen flotte sommerdager her og det var faktisk deilig med litt småregn idag. Jeg var tidlig oppe siden eldstemann og laget skulle avgårde til GothiaCup og DanaCup. Skulle gjerne blitt med gjengen, fnis. Alltid kjekt og sosialt og de er blant landets beste fotball-lag i sin årsklasse (G16), så de når høyt opp i turneringer rundt omkring i inn- og utland. Laget heter "Florø SK", årgang -95. Må nok holde oss oppdatert via SMS, facebook og telefoner denne uken. Det blir sånn passe ulidelig, men samboer'n har ikke ferie nå så da så! :) Er fryktelig spent på uken!!

Angret fælt på at jeg ikke tok meg en tur på fjellet etter hans avreise, det var nydelig vær og tidlig på morningen, ypperlig tid for tur. I stedet gikk jeg hjem og tok igjen litt søvn.. tror jeg falt i koma og siden har jeg vært skikkelig slakk, fnis. Trodde klokka var sånn ca 18 i sted, men jammen var den godt over 21. Hvor ble det av søndagen!! :O Jeg har iallfall sovet mye, kost med unger, lest ut ei bok og begynt på Goomba-lue nr 6!!! Skal legge ut bilder av luene i løpet av uken, thi-hi! :D

Ønsker deg ei herlig ny uke!! :)

Fløy en liten pip-pip inn i vindu'....

Denne lille skjønningen fløy bokstavelig talt innom oss den 28. juni.. Har glemt å blogge om den, men fant bildene nå. Vi oppdaget den på terrassen og den gjorde ingen tegn til hverken å ville bevege seg noe særlig eller stikke av da vi dukket opp. Stakkaren hadde nok flydd rett i de store glassvinduene og var helt fortumlet..

Vi har en svær skogskatt, så for å hindre at vesle pip'n ble et lett bytte for store pusen tok jeg den opp i hånda. Den kviknet til etter hvert, men ville ikke forlate hånda mi heller. Sjelden stund det der :)

Ha en fin torsdag,

her skinner solen! :)