lørdag 2. mai 2015

Beordret til sengs - ryggtrøbbel igjen (les forbigående)

Gjøremål i senga ^_^



Kom mai, du skjønne milde.... :)
Her er det sol og blå himmel, nydelig turvær. Slik har det vært nesten hele uka.
Mange er ute og nyter go'været, enten på tur eller med hagearbeid. 
Iallfall etter de bildene jeg mottar på snapchat eller lydene man hører gjennom vinduet... :D

Det er en grunn til at det har vært stille i bloggen. Jeg ble beordret til sengs hele uka.
Og der har jeg vært. Ryggen min sviktet meg etter fjelltur forrige uke og ble verre dag for dag.
Det gikk fra stiv og støl til vanskeligheter med å stå, sitte og bøye meg.
Bortsett fra at jeg ikke hadde stråling i beina og kunne ligge på rygg, 
så ble smertene og hjelpeløsheten ganske så lik som da jeg hadde prolaps. 
Helt hjelpeløs og klarte knapt det mest nødvendige. Orket ikke noe, bare vondt og ilinger for det minste.

Må innrømme at jeg gikk litt i kjelleren et par dager. Skjønte ikke hva som skjedde, fryktet en ny prolaps :/
Jeg orket ikke tanken en gang på å gjennomgå noe slikt igjen.. Smertehelvete uten like.
Jeg så heller ikke at noe slikt ville skje nå - eller helst noen gang igjen.


Opptreningen etter ryggoperasjonen 12.09.14 har gått strålende og jeg følte meg sterk i kroppen. Sprekere enn på lenge.
Jeg hadde gjennomført første rene joggetur, gått to mindre fjellturer, fysio, turer i skog og mark.
I forrige uke avtalte jeg med fysioterapeuten at nå skulle jeg kun gå der 1 gang per uke.
Resten var egentrening. Styrkeøvelser, ca 2 joggeturer pr uke, turer i skog og mark, fjell, variert aktivitet.
Hele sesongen så lys og lovende ut, så mange planer om alt jeg ville oppleve og gjennomføre.. :))

Vel, formkurven gikk rett i dass. Siden lørdag har jeg ligget strak i senga.
Jeg fikk beskjed om å ligge til sengs så mye som mulig, ta noen runder på krykker om jeg klarer.
Mulig diagnose er så banalt som irritasjon i skiven som ble operert for prolaps.
Det er visst slikt som kan skje.

Jeg har klamret meg til det håpet. Jeg tror jammen at det kan stemme.
Jeg har fulgt ordrene fra lege og fysioterapeut. Sakte, men sikkert har det blitt pittelitt bedre siden onsdag.
I dag er jeg enda bedre og det føles som det begynner å slippe taket litt.
Vel - bare et nys eller en brå bevegelse lar meg kjenne at det fortsatt er noe der... :P
Hadde det vært en ny prolaps hadde det ikke vært noen slik fremgang, så tvi tvi.
Jeg skulle bli bedre over helgen, så det ser slik ut. 
Ved godt mot og krysser alt. Det er helt ok å ligge inne for helsa si skyld om det hjelper på.
Da har jeg likevel så mye kjekt i vente.

På de verste dagene var det kjekt med bøker som underholdning på sengekanten.
Etter hvert som jeg klarte å liggesitte i putehaugen i senga kom strikketøyet på plass, hihi.
Fy søren, strikking og bøker er sannelig god terapi. 
Fikk min mor til å kjøpe mer garn for meg, så jeg kunne fortsette på ullteppet til vesla.
Gikk tom for den lyse, men hun fikset det - og jeg fikk strikket en del runder i går :)

I et svakt øyeblikk sa jeg ja til at vi kunne ha tv på soverommet - men kun om det var hvitt... :O
Det kom på plass et hvitt ett i januar... Jeg kan bare tilstå - det har vært nyttig det også i disse dagene.. :)

Samboer'n har vært fantastisk igjen og har tatt seg av alle store og små, 
servert meg etter alle kunstens regler og alt det andre som følger med i ei travel hverdagsuke.
Barna har vært bekymret og gode med mamsen. De ser også at jeg blir bedre igjen nå og slapper av.
Kjekt med besøk av familie og venner på sengekanten opp i det hele :))


B O K A N B E F A L I N G 

Du vet at du låner mange bøker på biblioteket når personalet reserverer bøker for deg.
Gjett om de kjenner meg og hva jeg liker å lese. Denne boka var helt ukjent for meg, 
men den ene bibliotekaren var sikker på at denne var midt i blinken for meg.
Det var fullklaff - for ei fantastisk bok på så mange måter. 

"Den lille kafeen i Kabul", skrevet av Deborah Rodriguez.
Denne anbefaler jeg sterkt videre. 


"På et av de farligste stedene på kloden møtes fem kvinner: 
Sunny, den stolte kaféeieren, Yasmine, som ble kidnappet fra en avsidesliggende landsby, 
Isabel, en ambisiøs journalist, 
Candace, en rik amerikansk kvinne som endelig har forlatt ektemannen for å hengi seg til sin afghanske elsker, 
og Halajan, en enke som har en hemmelig kjærlighetshistorie som bryter med alle regler i det afghanske samfunnet."

Den lille kafeen i Kabul - skrevet av Deborah Rodriguez

Fra boka;


Litt kaffi, en dusj - og så dagens lille trimtur på krykker ute i sola i gata her ^_^
Nyt helgen!

9 kommentarer:

Ingunn sa...

At du orker å blogge! Imponerende!
Riktig god bedring! Det høres ut som om du har tatt det med fatning, men særlig morsomt er det ikke å bli satt ut av spill.
Alternative sysler er selvfølgelig godt å ha, men hvor gjerne skulle jeg ikke ha klart å vaske et golv mens gipsen satt på. Selv det kjedeligste husarbeid kommer i et annet lys når det er umulig å få gjort.

Riktig god helg fra Ingunn

Mellom Himmel og Jordbær sa...

Det høres ut som en tøff tid, men godt å lese at du er optimist og at det går på fram. Godt å ha noe kjekt å få tiden til å gå med også mens du venter på å bli helt bra. Ønsker deg forsatt masse god bedring!
Hilsen fra Anette

Lisbeth sa...

uff, du er nå uheldig da! Håper dette går fort over og at du straks er i gang med opptrening igjen. Så bra du anbefalte den boka, har kikket på den mange ganger, men aldri tatt den med meg. Det skal jeg gjøre nå :) Ellers kan jeg anbefale Britt-Mari var her og steinhimmelen :) Fortsatt god bedring - så er du nok snart på beina igjen :) Klem fra ho som har plukket årets første konvaller i dag :)

Liv Janne Bell Jonstad sa...

Uff da, Eli Kristin... Krysser fingrene for at det er forbigåande. Masse god betring og takk for boktips :). Støtter Lisbeth si anbefaling om Steinhimmelen - har nett lest den ferdig.

Made by KKann sa...

Uff uff uff - det var trist å lese. Så kjedelig at du fikk tilbakefall etter at du følte at du var på så god vei oppover. Heldigvis går det framover igjen skjønner jeg - tvi tvi tvi.
Tenker på deg - god bedring.
KlemAK

Made by KKann sa...

..og takk for boktips - jeg har sett boka og tenkt at den må jeg lese - flere ganger - men har ikke plukket den opp i bokhandelen enda - det skal jeg gjøre nå!!

Laila Anita sa...

uff, du som var på så god vei nå. Får håpe du straks blir bedre og kommer deg ut igjen. Ønsker deg masse god bedring!

forties@heart sa...

Oh dear, I feel so sorry for you. I have 3 slipped discs, and my back does the same as yours sometimes, and I can't stand at all. I hope you get better soon. x

❤ Kaia sa...

Ååååå stakkars deg....
Håper dette ikke tar så lang tid, og at du er oppe på beina igjen snart...
Krysser fingerene for deg...
Klem fra Kaia

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...