"Bare en datter"

Dette er en sterk bok skrevet av Sarita Skagnes og Lene Wikander. Jeg leste om den i en brosjyre fra en bokhandelkjede og bestemte meg for at denne måtte jeg bare lese. Bøker basert på sanne historier er noe jeg foretrekker å lese - ikke fordi de nødvendigvis er artige å lese, men fordi de gir meg noe og har en historie å fortelle.

Bare en datter gis ut på Gyldendal Norsk Forlag og de skriver følgende i sin bokomtale:

"En hjerteskjærende historie om en norsk-indisk jentes oppvekst med de grusomste overgrep, og opprøret den munnet ut i. Hun ble født som tredje datter inn i en sønneløs familie av sikher i Punjab, og ble forsøkt drept like etter fødselen. Uønsket av faren ble hun satt igjen som slave da resten av familien flyttet til Norge, hun gjennomlevde år med omfattende seksuelle, psykiske og fysiske overgrep. Seksten år gammel ble hun hentet til Norge, hvor mishandlingen fortsatte. Utrolig nok finner hun styrke til å kjempe mot urettferdigheten i sin egen situasjon, men med livet som innsats. Dette er hennes historie og hennes forsøk på å gi andre jenter i samme situasjon mot og styrke til gjøre opprør."

...eller som Sarita selv sa på hvorfor hun ikke har gått helt til grunne her i livet, men fortsatt holder hodet høyt: "Dette gjelder ikke bare meg. Dette er helt normale ting i livene til veldig mange punjabi-jenter. For oss er det rett og slett ikke noe alternativ å gå til grunne".