onsdag 27. november 2013

Sorg ❤


Det har vært helt stille her på bloggen de siste to ukene. 
Jeg har ikke vært aktiv på noe vis eller orket å blogge. Det har vært noen tøffe uker.

Igjen har vi mistet en person som vi var så uendelig glad i. 
Vi mistet min kjære svigermor Tove som sovnet inn med sine rundt seg 13. november. 

Hun har vært syk, inn og ut av sykehus (Ahus) siden de feiret jul sammen med oss i fjor. 
Under en operasjon i oktober fant de dessverre kreft.
Vi visste dermed at hun hadde fått en alvorlig sykdom, men først måtte hun bli bra igjen etter operasjon
- og igjen en ny operasjon grunnet komplikasjoner.

Den helgen jeg hadde bursdag (9/11), var hun hjemme hos sin kjære Viggo på permisjon. 
Noen dager senere skulle hun få komme hjem og være der til hun var klar for behandling av kreften.
Slik skulle det altså ikke gå. Hun ble dårligere mandag og tirsdag, 
men vi trodde det var fordi hun ikke fikk i seg nok næring. Det ble det tatt tak i. 
Tove ble mye dårligere til onsdag og min kjære fikk telefonen han ikke ville ha. 
Hun var blitt kritisk syk og hadde ikke lenge igjen, han måtte komme..

Han kom seg på første fly til Oslo - det var egentlig helt fullt, men han fikk seg et klappsete..
Den verste og mest nervepirrende turen han har hatt.. 
Og for oss som måtte være hjemme og vente i uvisse, håpe på bedring..
Mann og barn fikk heldigvis tatt farvel og fulgt henne på den siste reise....  

 ❤

Vi er fortsatt i sjokk og sorg ennå. Det gikk så fort, vi var slett ikke forberedt..
Vi var ikke klar for dette. Heller ikke Tove. Hun skulle jo få komme hjem.. 
Livet er så inderlig skjørt..

Vi aller nærmeste hadde en sterk og fin minnestund den 20/11.
Begravelsen dagen derpå samlet mange familie, venner og slektninger fra fjern og nær.
Det var både personlig og gripende. Godt å samle alle sammen etterpå for samvær.


Dato for møte med kreftlegene for informasjon og planlegging av kreftbehandling skulle skje den 20/11..
Vel... Vi sitter igjen med 1000 spørsmål etter dette. Livet ble snudd opp ned i løpet av et døgn. 
Hun var jo på bedringens veg og skulle samle krefter til neste fase. 
Hun var optimistisk og så frem til å kose seg hjemme. Det samme gjaldt for oss. 

Vi er blitt fortalt at det trolig var kreften som gjorde at vi mistet Tove.
Vi vil ha flere svar og skal følge opp. 


Det er tøft å gå videre.
Tapet er inderlig sterkt og det er vanskelig å forklare små og store at bestemor er borte.
Barn er flinke på sorg. Vi har inkludert våre i sorgen.
Det er en naturlig del av livet og de har fått vært med på alt.
Det er lov å gråte og le, mimre, stille spørsmål og filosofere, tenke høyt.. tenke inne seg litt. 
Det er viktig at de blir inkludert og tatt vare på. Barn er kloke, de skjønner mye.

Gode minner etter Tove har vi i massevis, så de gjemmer vi i hjertet nå.
Barna forteller mange herlige historier og vi mimrer gjerne.. 
...eller snakker om døden og det som kommer etterpå.
Barn er fine slik - direkte og med hele seg, inn og ut av sorg og lek, hånd i hånd. 
Sterkt.

Instagrambilde lagt ut 13. november....
@elishideout

Jeg hadde en rar opplevelse.
Tirsdag 12. november fikk jeg et akutt behov for å kjøre innom den lokale garnbutikken på veg hjem.
Tove var blitt dårligere og hun frøs en del.
Jeg MÅTTE strikke henne lommetøfler i favorittfargen hennes turkis.
Det hadde jeg akkurat lært å lage og tenkte at det vil varme henne på beina.
Hun måtte bli bra igjen. 

Jeg letet etter den rette turkise fargen - valget falt på garnet tynn alpakka, dobbel tråd.
Hjem og frem med strikkepinner, dette skulle skje fort.  

Vel.. bildet over her la jeg ut dagen etterpå. Henning var da på veg til Oslo... 

Kreative og humørfylte Tove - hekledilla og familien rundt seg. Kos 
9. august '13

Bildet av Tove ble tatt i Nittedal hjemme hos min svigerinne og hennes familie. 
Tove hadde mann og barn med familie samlet. Det skjedde ikke altfor ofte siden vi bor spredt.
Hun var i strålende humør, sol & sommer. Ferie. Nyte livet.
Dette er det siste bildet jeg tok av henne...Et typisk Tove-bilde :)

Vi hadde ei fantastisk uke hos dem i Vestby - dette var dagen vi skulle reise hjem igjen til Florø.
Jeg er bare så utrolig takknemlig for den fantastiske uken sammen med dem. 
Skulle hatt så mange flere slike.... :(


Jeg pleier ikke å skrive så privat som dette. Det er kanskje ikke opp til meg å dele det heller.
Men det er sterkt og vi savner henne inderlig.
Det skjedde så brått og brutalt, så meningsløst. 

Det er andre gang vi mister en nær person til kreft i år.
Min samboer mistet først sin beste kamerat og nå sin mor. Knalltøft.
Kreft er en grusom sykdom. 

Ta vare på deg & dine. Nyt øyeblikket. 
Det er så enkelt, så vanskelig. 

Stor klem fra meg ❤

8 kommentarer:

Anne sa...

Kondolerer til deg og dine. Du er modig syns jeg som deler dette, og det traff meg rett i hjertet. For noen år siden mistet jeg min svigermor og min far med få ukers mellomrom. Begge døde av kreft, ikke så fort som i dette tilfellet, men jeg følte likevel at noe bare ble røsket bort fra meg. Jeg var bare 28 år og hadde sett for meg mange flere år sammen med de og at de forhåpentligvis skulle bli besteforeldre til mine barn. Slik gikk det dessverre ikke. Livet er en blanding av alle slags erfaringer både på godt og vondt. Det er tungt og jeg kjenner igjen den rå følelsen av at noen er revet bort. Godt at din mann fikk tatt farvel, det er veldig viktig. Jeg fikk det med min svigermor men ikke med min far og det har vært tungt å bære og takle.

Jeg syns dere har valgt rett vei ved å inkludere hele familien og snakke og mimre sammen. Det hjelper, for det fins ikke noe verre enn å stenge seg inne og legge lokk på ting.
Å minnes gjør godt, men å savne gjør vondt. Det tar tid, men den rå følelsen forsvinner litt etter litt. Og en vil oppleve dårlige dager der savnet tar tak i en, men å minnes alt det gode i personen og være takknemlig for den tiden en hadde sammen er en trøst :)

Ønsker deg og dine alt godt i tiden fremover

Eli Kristin sa...

Tusen takk til deg, Anne ♥ Du har rette beskrivelsen, den rå følelsen.. Det er vondt. Hadde så mye mer vi skulle ha gjort og pratet sammen, fikk liksom ikke tatt avskjed.

Stor klem - tar turen innom deg ;)

Liv Janne Bell Jonstad sa...

Kondolerer igjen - sender ein god, varm klem til deg og dine!

Anonym sa...

Kondolere - og varme tanker til dere alle sammen i tiden som kommer. Viktig å ta vare på hverandre og gjemme på gode minner og dele tanker med hverandre:-)klem fra Anne-Britt

RandiF sa...

Takk for at du skriver så vakkert om dette. Jeg strever fortsatt med å fatte at min beste venninne gjennom 30 år ikke er mer.... Så godt at vi også fikk en uke sammen sammen med henne og Viggo i sommer, det er godt å tenke på. <3

RandiF sa...

Takk for at du skriver så vakkert om dette. Jeg strever fortsatt med å fatte at min beste venninne gjennom 30 år ikke er mer.... Så godt at vi også fikk en uke sammen sammen med henne og Viggo i sommer, det er godt å tenke på. <3

Marco Luyken sa...

Hello Eli Kristin,
What a terrible news.
I wish you all the best with this loss of.

Sweet greetings,
Marco

Livets små øyeblikk sa...

Dette var et sårt innlegg formidlet på en utrolig vakker måte. Kondolerer til deg og dine, varm klem<3

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...