onsdag 5. desember 2012

Frostige Klauekeipen (769 m.o.h)

Varm hilsen fra vinterkledde platået på Klauekeipen

Jeg hadde meg en vinterslig fjelltur helt alene lørdag 1. desember. Strålendes fint vintervær og gode meldinger, kropp & sinn trengte lufting og opplevelser. Fantastisk tur i vakkert landskap! Herlig start på adventsmåneden ;)

Dersom jeg ser bort fra at jeg rett og slett gikk på en liten smell formmessig sett, så var det bare helt nydelig :) Jeg merket at det var 2 måneder siden forrige tur, thi-hi... Så sikkert ut som jeg gikk litt "gangnam-style" opp den siste bratta på returen, knis... ^_^

PS - alle bilder kan sees i stort format om du trykker på bildene!!
Turen startet i Grytadalen. Her vises en av de ytterste få røde T'ene opp fra snødekke :) 

Det var litt lysere enn bildene kanskje viser, men det var kaldt ca -5-6'C (og mer med vinden i tillegg). Jeg hadde investert i nye brodder kvelden før, men det var noe dårlige greier. Den ene forsvant i en skråning og den andre skled av og hang delvis på så jeg måtte sette på og sette på... Utrolig lite kjekt å styre med på tur. Det var et lett lag med snø over mye steinur og iskledde dammer og småelver, så jeg gikk forsiktig. Kom meg helskinnet både opp og ned, puh!

Jeg gikk turen opp fra Grytadalen og langs med Langevatnet. Det var så flott der. Jammen gikk jeg rett på to ryper som flakset opp rett foran meg. Dessverre var ikke kameraet mitt innstilt for mye eller rask bevegelse, så bildene ble uklare. Men noen bevis fikk jeg iallfall samlet her:
Rypene gikk i ett med naturen, ikke lett å se de der...
... og det er bilde av rypebæsj det der, ikke sant? Måtte bare knipse, det så jeg lenger oppe i steinura :)


Jeg har møtt ryper av denne arten i fjellet før, men aldri så tett på. Artig opplevelse! Jeg stilte raskt kameraet om slik at jeg skulle være klar for flere uventede hendelser, men det ble med den ene, thi-hi! :)
Vinterstemning i fjellet
- skimter Langevatnet i bakgrunnen
 

Bildene over her er tatt under vandring på Klauvastølen eller det som kalles for Dyrelifjellet. Så går man ned i en slags dal før oppstigningen til selve Klauekeipen starter. Det er toppen av Klauekeipen du ser i bilde 4 over her - der borte i den grå horisonten. Man må gå ned i "dalen" og runde fjellet litt før man kan gå oppover igjen. 

Det ser nesten ut som jeg har vandret rundt i den blå time... Et par av bildene sendte jeg derfor inn til Den Norske Turistforening sin adventskalender med bilder med ulike tema hver dag. Dagens tema er "Blåtimen". Du finner det på facebook om du er venn med dem der. 

På veg oppover mot Klauekeipen

 
 

Er det ikke flott landskap - utsikten er bare upåklaelig. 
Fantastisk å stå der oppe alene og bare nyte, vinden til tross.

Det flate partiet på den høye toppen til venstre i bildet er Haukåbøra. Du ser den også i bilde 3 (til høyre) over her. Ellers ser du bort til Haukånipa rett frem (midt i bildet) også. 
Det blåser på toppene - alt står til værs, thihi!

Tilbakeblikk... ser mot Snøfjellet 

The long road back... Ser mot vegen som går opp Magnhildskaret og Grytadalen..
Ser mot Dyrelifjellet nærmest her
Der oppe var jeg.... thihi!!! 

Jeg er ikke vant til å gå på fjellet i minusgrader...
så banana jeg hadde i sekken måtte bare kastes, var gjennomfrossen.
Den først koppen med kaffe var varm og god, neste gang var det bare såvidt lunk i den...
og den snickersen skulle jeg hatt i meg for litt sukkertilskudd... beinhard og frossen den også!!!

... ei lekse å lære med tanke på proviant til neste fjelltur i kulde... ;)

Der ruver Klauekeipen med sine 769 høyemeter 

Her sluttet også mitt kjære kamera å fungere. 
Jeg fikk ikke trykke på knappen lenger, så det ble ikke flere bilder. Selvfølgelig... 
Mobilen hadde tatt kvelden også pga kulden. 
Den stengte seg av og ikke fikk jeg gjøre noe for beskjed om "kaldt vær" kom opp, fnis. 
Jeg stappet kameraet innenfor dunjakka i håp om at det skulle fungere på slutten, men det gjorde det ikke... 
Og selvfølgelig... hele landskapet lå badet i oransje lys den siste strekka, sukk.. 
Det hadde blitt noen fantastiske bilder mot horisonten. 
Så like til antenna i Bremanger og Hornelen nærmest badet i herlig lys. Trolsk stemning. 
De er lagret på minnet iallfall.

Beklager et bilderas, men det var så vanskelig å plukke ut bilder. 
Turen var tung, jeg fikk gangsperre og ble nesten uvel i mangel på sukkerinntak, men kanskje også derfor... 
Slit eller ikke, minnerik tur i eget selskap.

Måtte det bli flere slike dager og tilsvarende turer fremover 

3 kommentarer:

Jill c",) sa...

Herlig herlig:)) ja på toppane bles det alltid:))

En ting jeg nesten alltid bruker på kompakt kameraet mitt på tur er sporststille, kommer jo ann på lyset men det er mitt favorittstille som ofte blir brukt.. Om du lurer på noe kan vi alltids ta det på mail så skal jeg svar så godt jeg kan for jeg overhode ingen ekspert:) Men jeg tenker veldig ofte på hvor jeg får lyset i fra, der ligger hele hemmeligheten:))

Men du har hatt en herlig tur iallefall, lett å se:)))

Mailen min er jill@moments.no

Turklem til deg:)

Jill c",) sa...

Det glemte jeg å si. G12 er fabelaktig på lys så der bruker jeg bare vanlig stille, men han fanger opp lyset omtrent av seg selv:)) absolutt til å anbefale:)

Det kameraet jeg bruker sportstille på er D30. Canon begge to:)

Liv Janne Bell Jonstad sa...

Flotte bilete og nydeleg natur! Vi har framleis til gode å ha vore på Klauekeipen, men kjenner jo området etter eit par besøk på Terdalskeipen. Flott vintervær for tida - men nokre grader for kaldt til at det fristar med dei store og lange turane nett no. Men det er jo stort sett berre å kle på seg og halde seg i aktivitet, så går det greitt:) Ha ei fin, fin helg! Og ja, håpar boka mi inspirerte sambuaren din litt....;)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...