Gripende lesning

Denne boken har jeg ønsket å lese lenge. Det var egentlig den jeg skulle ha hatt med meg på sommerferie, men som jeg ikke fikk lånt før etter avreise. Jeg tror det var en mening med det.. Etter terroraksjonen som skjedde med bombingen i Oslo og massakren på Utøya den 22. juli hadde denne boken blitt for sterk kost på toppen av det hele..

"Saras nøkkel" av Tatiana de Rosnay er en sterk og gripende bok som jeg ikke greidde å legge fra meg. Den ble lest på kort tid og mange tanker surrer etter å ha lest og lært mer om hva som skjedde i Frankrike under 2. verdenskrig. Ufattelig, men sant. Man skal ha hjerte av stein om man ikke blir berørt av denne sterke historien.

På Bokkilden.no finner du følgende tekst fra omslaget på boken:

"Paris, 16. juli 1942. Sara er en ti år gammel jødisk jente som er tvunget til å låse inn lillebroren sin i et skap for å gjemme han for det franske politiet. Resten av familien blir arrestert. I 2002 kommer journalisten Julia Jarmond tilfeldigvis over historien om Sara og familien i forbindelse med at hun skal skrive en artikkel i anledning 60-årsmarkeringen av Vichy-aksjonen. Oppdagelsen tvinger etter hvert Julia til å stille en rekke spørsmål ved sitt eget liv. Boka er filmatisert."

Jeg leste ferdig boka torsdag kveld. Fredag leide min samboer DVD'er til helgen, og gjett hva... en av filmene var "Saras nøkkel"!! Han visste ikke hvilken bok jeg hadde lest, men filmen lå på toppen av popularitetslisten over utleie-DVD'er for tiden. Jeg visste ikke helt om jeg var klar for å se filmatisering av boka så raskt og gruet meg litt.. Vi så den likevel samme kveld, og nå vet jeg ikke helt hva jeg skal si om filmen. Når man leser bøker danner man seg sine egne forestillinger i tankene om innholdet i boka. I filmen var det endret en del ting, små biter kuttet bort og jeg oppfattet den ikke like gripende som boka.. men det er kanskje fordi jeg syns boka var så sterk...

Tror likevel at jeg vil anbefale både bok og film. Samboer'n syns filmen var bra, men ikke så sterk og gripende som jeg mente den ville bli. Jeg advarte om mye grining på forhånd nemlig.. :P

Som historien sier...

Zakhor. Al Tichkah.

Husk. Glem aldri.